Usynlig radarfelle

Atter en gang er UP ute for å øke trafikksikkerheten for folk flest. Men ikke alltid går det helt som planlagt. En kald førjulsdag for noen år siden, et sted i Namdalen, hadde vi plassert ut radaren for å sjekke lovlydigheten blant lokalbefolkningen

Systemet fungerer slik at du monterer ei radarantenne på et stativ inntil vegkanten og så sitter du lunt og trygt inne i radarbilen og leser av instrumenter og registrerer overtredelser (og spiser en og annen smultring med cola til, men det har ingenting med denne saken å gjøre).

Men radaren er ikke trådløs. For at systemet skal fungere er man avhengig av å ha en gummikledd kabel mellom antenna og bilen du sitter i.

På dette stedet var det gang/sykkelveg mellom bilen vår og veien. Følgelig ble denne kabelen liggende på tvers av gangveien. Etter en times tid hadde det kommet endel nysnø og kabelen var nå helt skjult av snøen. Det var en svak helling på veien der vi sto, og det var en medvirkende årsak til at ting plutselig gikk i stå, bokstavelig talt.

Et stykke oppe i veien var det lokale S-laget plassert. Derfra kom ei eldre dame som hadde vært på førjulshandel. Hun kom på spark, og foran på sparken hadde hun montert ei stor pappeske som nå var full av varer. I tillegg hadde hun en bærepose på hvert av håndtakene. Akkurat slik som mormor i "mormor og de åtte ungene" ville ha gjort det.

I neste øyeblikk fikk vi en tydelig demonstrasjon av hvordan naturlovene virker. Da stålmeiene på sparken traff gummikabelen var det som å dra på håndbrekket. 'Mormor' for over sparkstyret og havnet på hodet i pappeska med matvarene.

Takket være at hun holdt lovlig lav hastighet fikk vi det hele i slow motion.

Nå hang hun med skjørtet og bena i været, og hun trengte hjelp. Jeg hoppet straks ut av bilen og løp bort til henne. Hun var aldeles uskadd, noe forfjamset ... men skjønte ingenting av hva som hadde skjedd. Der og da tenkte jeg at det var lurest å ikke gå i detalj om årsaken. Jeg vippet henne tilbake i stående posisjon, fikk stablet sammen matvarene, og hjalp henne tilbake i farta igjen.

Deretter fortsatte vi kontrollen som om ingenting hadde skjedd