Hevnen var nystekt

Under bilpatrulje i Trondheim sentrum en tidlig formiddag en sommer for noen år siden, ble vi tilsnakket av noen forbipasserende da vi var på høyde med Ila-parken. Melderen hadde nettopp vært vitne til en opprivende krangel mellom et par som oppholdt seg i parken.
Vi stanset patruljebilen og gikk mot stedet vi fikk anvist.

Da vi kom fram så vi en kvinne fra vårt faste klientell, sitte på en benk. Kvinnen var 'selvstendig næringsdrivende' og mye av omsetningen foregikk i byens parker, og sikkert av og til på et av de lokale lugubre hotelrommene.

Sammen med kvinnen var dagens kunde. En sjarkskipper som var mildt sagt rasende. Han forklarte at mens handelen var på det heteste, oppdaget han at hun hadde lurt til seg pengeboka hans. Han ble så forbannet at han der og da bestemte seg for å gi henne en lærepenge.

Før han kom til parken hadde han vært innom nærbutikken og kjøpt en pose nystekte fiskekaker. Nå hadde han stappet mesteparten av frokosten inn i 'butikken' hennes og slik hun satt var det hele godt synlig på god avstand. En mengde fiskekaker tøyt ut mellom hennes sprikende ben.

Ingen av partene ønsket å anmelde noen ting, så oppdraget endte som det så ofte gjør, med: OPS - Ordnet På Stedet. Deretter fortsatte vi patruljekjøringen vår. Nok en vanlig dag på jobben.

I trafikken vinner aldri David...

Når du kjører i Utrykningspolitiet vet du aldri hva dagen bringer. Dette var en vinterdag et sted i Nord-trøndelag for noen år siden. Vi hadde nettopp startet vaktsettet vårt, da meldingen kom:

Kollisjon mellom bil og tog. En personbil hadde krysset toglinja på en usikret planovergang idet toget kom.

Det var dyp snø, og det snødde tett. Det var morgen, og det hadde akkurat begynt å lysne skikkelig.

Det skulle vise seg at det ikke var enkelt å finne åstedet.
Da vi kom ned til den planovergangen vi mente det måtte være fant vi hverken bil eller tog. Været tilsa at det var bare å kle seg godt, og begynne å lete til fots. Vi tråkket i dypsnøen fra planovergangen bortover langs skinnene.

Ca. 20 - 30 m. bortenfor overgangen skimtet jeg noe som stakk opp fra snøen. Det viste seg å være bakakslingen til en bil. Noen meter lenger bort fant jeg en forskjerm. Da var vi ihvertfall sikre på at vi var på rett sted.

Etter å ha kavet seg videre i djupsnøen og snødrevet, så jeg noen blodflekker i snøen. Like etter fant jeg føreren av bilen som lå over et gjerde som gikk langs linja. Personen var nok drept momentant i det kraftige sammenstøtet som hadde vært, og hadde blitt slengt ut av bilen og flere titalls meter gjennom luften, før landingen på gjerdet.

Toget hadde stanset rundt en skjæring ca. 400 m. lenger framme. Ulykkesbilen var klistret rundt fronten på toget og var bare en halv meter på det tykkeste.

En blir tankefull når en forlater et slikt åsted. Det er en sterk påminnelse om hvor sårbare vi mennesker er. Bare sekunders uoppmerksomhet gir katastrofale følger, særlig når det blir slikt rått parti som i dette tilfelle. I trafikken vinner alltid Goliat...

Farlig møte med svensker

Året er 1975. Natt til 17. mai. Byen har begynt å falle til ro, de fleste innbyggerne hviler ut for å møte årets største festdag. Klokka er 0400 og nattevakta er halveis unnagjort.
Et oppdrag tikker inn. Beboere i Munkegata klager over at de får nattesøvnen ødelagt av parkerte biler fulle av berusede ungdommer. Drikking og høy musikk.
Da vi ankommer Munkegata, ser vi 8 -10 svenskregistrerte "raggarbiler" som har tatt oppstilling vis a vis Tinghuset. Flere av bilene er cabriolet med kalesjen nede og stereoen på full styrke. Enkelte av bilene bruker panseret som danseplatt. Det er tradisjon at denne type klientell ankommer byen for å delta på sin måte i feiringen. Med femti fulle svensker i og på biler så vi det nødvendig å tilkalle forsterkninger umiddelbart. Tre trøndere ville nok blitt for lite..

Vi tar kontakt med den nærmeste bilen. En blå Chevrolet Impala - 63 modell.
Bilen er fullastet med ungdommer, alle sanseløst beruset inkl. føreren.
Kollegaen min strekker arma inn gjennom den åpne ruta i førerdøra for å sikre seg bilnøkkelen. I neste øyeblikk går ruta igjen og armen til kollegaen er fastlåst. Av frykt for at de starter opp og kjører har jeg bare et alternativ.
Jeg tar tak i øverkanten på ruta og røsker ut hele vinduet. I samme øyeblikk ankommer ei maje og et par biler til. Vi kom oss raskt inn i bilen og fikk omgående plassert samtlige syv stupfulle svensker i maja. Flere åkte inn etterhvert.

Da bilen noe senere ble ransaket fant vi narkotika, i hovedsak hasj, skjult bak nummerskiltene.

Under førersetet lå en ladd avsaget hagle.

I ettertid gjør en seg tanker om hva som kunne ha skjedd mens vi stod på utsiden av bilen. Denne gangen gikk det heldigvis bra.

Uåpnet matpakke.

Det er en tidlig formiddag i Trondheim sentrum for noen år siden. Klokka er bare såvidt passert 1015. Vår bilpatrulje får oppdrag: Kjør til Brattørgata .., husbråk. Det vanlige innholdet i meldingen: høylydt kjefting og krangel, kasting av gjenstander og knusing av møbler.
Adressen er kjent, det er en kommunal leilighet som beboes av sosialklienter.
Leiligheten er i andre etasje med utedo i bakgården.

Da vi går inn leiligheten er alt rolig. De to som er tilstede er gamle kjenninger av oss. Hun har i en årrekke tilhørt gatens løse fugler og han er hennes venn og beskytter. Nå har de fått låne leiligheten for en måned eller to av andre klienter.
Når han ikke ligger under åpen himmel, er det som oftest politiets drukkenskapsarrest som redder ham. Han er kjent og fryktet som "sluggeren" i miljøet.
Til oss er han rolig idag. Han sitter noe sammensunket på en divan, forøvrig det eneste inntakte møbelet i rommet. Iført en singlet som ikke har vært vasket på måneder, og med buksa i en krøll rundt knærne.
Dama hans ligger bak ham og ber oss dra til helvete.

Om ikke akkurat dit, så har vi et intenst ønske om å dra derifra så fort som bare f.....
Fra det øyeblikk vi åpna døra, slo det mot oss en aldeles forferdelig stank.
Da vi skulle sjekke under divanen oppdaget vi nærmere 40 melkekartonger i papp. Samtlige var åpen og fulle av bæsj og urin.

Dette hadde i lang tid vært parets løsning på at naturen krever sitt.
Selv for oss som har sett og opplevd det meste på godt og vondt gjorde dette et visst inntrykk.
For å si det på en litt annen måte, matpakka forble uåpnet den formiddagen.

Drama i rettsalen.

Kongo-saken viser oss hvor alvorlig en rettsak kan ende.
Men det kan også skje dramatiske ting underveis i en sak.
For en del år siden var oppgaven min sammen en kollega å fremstille en tiltalt i byretten i Trondheim. Jeg mener å huske at tiltalen lød på biltyveri etc.

Alle parter var tilstede og retten ble satt. Sammen med tiltalte og forsvarer satt også tiltaltes far ved samme bord. Etter hvert som rettsforhandlingene skred fram, kunne vi ane en viss uro ved forsvarerbordet. Og plutselig eksploderte det hele.

Tiltaltes far tok tak i bordet foran seg, godt lastet med mengder av saksdokumenter. I en eneste kraftanstrengelse kastet han hele bordet i været, hvoretter han løp mot vinduet for å kaste seg ut fra 3. etasje. Det snødde hvite dokumenter i hele rettssalen.

Min kollega og jeg spratt opp og rakk akkurat å få tak i buksebena på flyktningen og dratt ham tilbake og lagt ham i gulvet. Deretter fikk vi bistand av politilegen som var tilstede under saken. Han tok fram den største sprøyta han fant i kofferten sin og fikk "lammet" selvmordskandidaten.

Da det begynte å roe seg, merket vi at dommerens stol var tom. Han kom nå krabbende fram på alle fire, etter å ha søkt tilflukt under dommerpulten.

Deretter beordret dommeren saken utsatt.