Uåpnet matpakke.

Det er en tidlig formiddag i Trondheim sentrum for noen år siden. Klokka er bare såvidt passert 1015. Vår bilpatrulje får oppdrag: Kjør til Brattørgata .., husbråk. Det vanlige innholdet i meldingen: høylydt kjefting og krangel, kasting av gjenstander og knusing av møbler.
Adressen er kjent, det er en kommunal leilighet som beboes av sosialklienter.
Leiligheten er i andre etasje med utedo i bakgården.

Da vi går inn leiligheten er alt rolig. De to som er tilstede er gamle kjenninger av oss. Hun har i en årrekke tilhørt gatens løse fugler og han er hennes venn og beskytter. Nå har de fått låne leiligheten for en måned eller to av andre klienter.
Når han ikke ligger under åpen himmel, er det som oftest politiets drukkenskapsarrest som redder ham. Han er kjent og fryktet som "sluggeren" i miljøet.
Til oss er han rolig idag. Han sitter noe sammensunket på en divan, forøvrig det eneste inntakte møbelet i rommet. Iført en singlet som ikke har vært vasket på måneder, og med buksa i en krøll rundt knærne.
Dama hans ligger bak ham og ber oss dra til helvete.

Om ikke akkurat dit, så har vi et intenst ønske om å dra derifra så fort som bare f.....
Fra det øyeblikk vi åpna døra, slo det mot oss en aldeles forferdelig stank.
Da vi skulle sjekke under divanen oppdaget vi nærmere 40 melkekartonger i papp. Samtlige var åpen og fulle av bæsj og urin.

Dette hadde i lang tid vært parets løsning på at naturen krever sitt.
Selv for oss som har sett og opplevd det meste på godt og vondt gjorde dette et visst inntrykk.
For å si det på en litt annen måte, matpakka forble uåpnet den formiddagen.