Når du kjører i Utrykningspolitiet vet du aldri hva dagen bringer. Dette var en vinterdag et sted i Nord-trøndelag for noen år siden. Vi hadde nettopp startet vaktsettet vårt, da meldingen kom:
Kollisjon mellom bil og tog. En personbil hadde krysset toglinja på en usikret planovergang idet toget kom.
Det var dyp snø, og det snødde tett. Det var morgen, og det hadde akkurat begynt å lysne skikkelig.
Det skulle vise seg at det ikke var enkelt å finne åstedet.
Da vi kom ned til den planovergangen vi mente det måtte være fant vi hverken bil eller tog. Været tilsa at det var bare å kle seg godt, og begynne å lete til fots. Vi tråkket i dypsnøen fra planovergangen bortover langs skinnene.
Ca. 20 - 30 m. bortenfor overgangen skimtet jeg noe som stakk opp fra snøen. Det viste seg å være bakakslingen til en bil. Noen meter lenger bort fant jeg en forskjerm. Da var vi ihvertfall sikre på at vi var på rett sted.
Etter å ha kavet seg videre i djupsnøen og snødrevet, så jeg noen blodflekker i snøen. Like etter fant jeg føreren av bilen som lå over et gjerde som gikk langs linja. Personen var nok drept momentant i det kraftige sammenstøtet som hadde vært, og hadde blitt slengt ut av bilen og flere titalls meter gjennom luften, før landingen på gjerdet.
Toget hadde stanset rundt en skjæring ca. 400 m. lenger framme. Ulykkesbilen var klistret rundt fronten på toget og var bare en halv meter på det tykkeste.
En blir tankefull når en forlater et slikt åsted. Det er en sterk påminnelse om hvor sårbare vi mennesker er. Bare sekunders uoppmerksomhet gir katastrofale følger, særlig når det blir slikt rått parti som i dette tilfelle. I trafikken vinner alltid Goliat...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar