Naken dame på veien

Noen ganger er det utrolig lite som skal til for at en uskyldig krangel lett kan ende med forferdelse, ja til og med som drap.

Husker ikke akkurat når dette skjedde, men tidspunktet er ikke vesentlig, det kunne like gjerne vært i går natt.

Sen regntung høstkveld. Bilpatrulje. Jeg og en mannlig kollega.

Vi kjører langs Bynesveien noen kilometer ut fra Trondheim sentrum. Det er svingete, og tett skog på begge sider av veien.


Plutselig reflekterer billysene en naken dame, godt voksen, som sto midt i kjørebanen og veivet med armene. Vår første kommentar til hverandre var: Hva i svarte..... er det som skjer?

Dama var våt, åpenbart forfrossen og fullstendig hysterisk.


Vi løp ut av bilen, tok hånd om henne og fikk tullet henne inn i et av sivilforsvarets store grå ulltepper (standardutstyr i politibiler noen år tilbake).

Dette var førstehjelp til personen ...og samtidig for å hindre at andre bilister skulle kjøre i grøfta.


Det ble raskt klart at hun verken var full eller gal, men derimot hadde vært utsatt for noe alvorlig. Hun forklarte at "vennen" hennes hadde prøvd å drepe henne i ei hytte i skogen like ved.


Hvorpå vi forlot politimaja på stedet, med dama baki, for å sjekke ut saken.


Vi tok oss frem i skogen langs en smal sti, inntil vi så lyset fra hytta.

Gjennom et vindu kunne vi se gjerningsmannen rave rundt som en olm okse, mens han bannet høylydt. Vi banket på og gikk rolig inn, og hilste i en jovial tone. Det fungerer som oftest, og han roet seg fort. Han innrømmet glatt at han hadde "jaget det helvetes kvinnfolket".


Spor på åstedet talte sitt tydelige språk. Kaos og veltede møbler var alle tegn på at det nylig hadde foregått en kamp der.

På veggen hang det to sild, klistret opp som frimerker. Ved siden av den oppklistrede sildemiddagen var det et dypt merke i panelet, som ganske sikkert passet stekepanna som lå på gulvet rett ved. Mannen hadde kastet både middagen og halve kjøkkenet etter dama, men heldigvis uten å treffe henne. Han hadde vel ikke nok erfaring med håndtering av kjøkkenutstyr.


Det var liten tvil om at dersom kvinnen hadde blitt truffet, så hadde vi hatt en drapsak.

Mannen, som nå var rolig som et lam, ble med oss uten videre oppstyr, og vi kunne returnere til politikammeret med to passasjerer.

Det er ofte mye flaks, og hårfine marginer, som hindrer at denne typen husbråk ender som grusomme drap.