En uvanlig kiosk-kunde.

Som mange kollegaer har også jeg jobbet noen år i Tigerstaden. Et av de første oppdragene mine var å kjøre såkalt "Stor-maje" , en Ford Transit med ekstra oppbygd tak for å gi oss bedre arbeidsforhold i bilen,i Oslo sentrum. På dagtid gikk det stort sett ut på å tråle rundt i sentrum og plukke opp "daufyll" dvs. overstadig berusete personer, ute av stand til å ta vare på seg selv. Å plukke opp, var nok et riktig uttrykk.

De aller fleste hadde inntatt horisontalen, i parker og bakgårder, på T-banen, på Legevakta, ja til og med i rennestenen, for så å bli fraktet til nærmeste avrusingsstasjon. (Der ble vi ofte møtt av en ansatt som åpnet med å spørre klientene: "Har dem plaga dokker, har dem slått dokker"? At samme person i ettertid har blitt en dyktig og respektert politiker er morsomt å tenke på.)

Operasjonssentralen pepret oss kontinuerlig med lister over klagesteder, og det kunne til tider ble stressende å rekke over alt. Nå hadde vi hadde akkurat hentet en som lå bak Narvesenkiosken på Stortorget, og skulle haste videre til neste oppdrag.

Den nevnte kiosken hadde et takutstikk som jeg ikke registrerte før det var for sent. Da jeg startet opp og svingte monster-maja vår, hektet biltaket seg fast i kiosktaket. Vi hadde fått ekstra stor fangst, og trakk kiosken med oss. Plutselig var kiosken snudd en kvart omdreining. Skadene var ubetydelige , mens ansiktsutrykket på dama inne i kiosken var uforglemmelig.